Innhold:
:: GAMLE ØL-LOVER
:: KLOSTERØL
:: ØLKUNSTEN I OLDTIDEN
:: SNORRES SAGA OG ØLDRIKKERENE
:: HUMLEBLOMSTEN EN LOV FOR ØLET
:: RENHETSLOVEN
:: INDUSTRIREVOLUSJONEN
:: GJÆRSOPPEN DANSER
:: NORGE – EN ØLNATION
:: UNDER- OG OVERGJÆRET ØL
:: STORBRITANNIA OG ØLKULTUREN
:: TYSKLAND OG ØLKULTUREN
:: GJENNOPPLIVING AV GAMLE ØLTRADISJONER
:: ØLET OG FREMTIDEN
:: HVOR ER DET «GODE» ØLET
:: GULLØL & EKSPORTØL
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::
GAMLE ØL-LOVER -Til toppen av siden-
De visste det gav dem magisk kraft og styrke uten å vite at det var alkoholen som virket. À drikke øl var lovbestemt av Kongen og «makta». Det skulle drikkes i alle festlige anledninger, ellers kunne det få alvorlige konsekvenser. Men de aller fleste var trofaste mot den hellige drikk. De som hadde dårlig råd, eller var imot all drikkingen og ikke brygget øl på tre år, kunne bli utvist av landet å måtte gå fra gård og grunn. For lover var strenge. Går vi til kristendomsboken i kapittel 6 og 7, påla de religiøse myndigheter samtlige bønder å bidra med en skjeppe malt eller brygge øl for å være med på de religiøse samberingsgilda (spleisefestene). I gulatingsloven trues det med straffer like strenge som menneskedrap om man nektet å brygge øl på tre år, og for å ikke delta ved festligheter. Skål for den, forøverig betyr skål kjærlighet, vennskap, helse, og lykke til på ferden.
KLOSTERØL-Til toppen av siden-
I mellom og nordeuropa stod munkene og kirken sentralt for kunnskap og utdannelse. Munkene var nok tidlig ute med forskning rundt bryggerivitenskap. Noen vil nok si at de spekulerte i alkohol for å få nok til dagens brød. Vi kjenner til klosterlikører, klosterviner og ikke minst øl. Klosterbryggerier i Belgia har idag utsalgsteder der de selger sterkt øl, ost og suvenir m.m., til inntekt for klosteret. Tenk om dette kunne skje i Trondheim til inntekt for Nidarosdomen.
ØLKUNSTEN I OLDTIDEN-Til toppen av siden-
Ikke rart det ble mye drikking. «Tre dager i bekken, og tre dager i sekken», var et gammelt ordtak når man skulle brygge øl. De bløtet kornet, det spiret og utviklet en søtsmak. Dette ble tørket, for deretter å bli knust, overhelt med vann og kokt, og til slutt ble det til en sukkersaft. Tildels enkelt, og da var det bare opp til gudene å få gjæret det, selv om kvaliteten ofte ble så som så, men kontakt med gudene fikk de likevel.
*
SNORRES SAGA OG ØLDRIKKERNE-Til toppen av siden-
I Olav Kyrre’s saga står det om Kong Olav:»Han var en stor, velvokst og vakker mann, med silkegult hår og pene øyne. Sjenert, lite pratsom, men i drikkelag var han glad og snakksalig etter en øl eller flere». På den tiden vokste det kjøpesteder frem både i Bergen og Trondheim takket være Kong Olav. Det kom mange velstående menn seilende og slo seg ned. Interessen for å handle med Norge var stor. Stor optimisme gjorde at Kongen innførte Mikla-gilde, «det store gildet> til Nidaros og andre kjøpesteder. Det står også i Snorres saga om «Sveakongen Fjolde» som skulle besøke sine fedre på Skjelland rundt 900 tallet, hvor det ble servert mjød til sent på kveld. Fjolde som måtte på do sent i nattmørket, snublet i et mjødkar og druknet. Det det ikke står noe om, er om han drakk seg ihjel i karet. Godt at bryggeriene har ansvaret for ølproduksjonen i dag.
*
HUMLEBLOMSTEN EN LOV FOR ØLET-Til toppen av siden-
Humulus lupulus (vanlig humle) er en grønn slyngplante med en hunnblomst som har konglelignende form. Denne brukes i øl-produksjonen og gir ølet den karakteristiske bittersmaken.. Gamle teorier går ut på at humlen har blitt benyttet i oldtidens «Babylon» til en sterk drikk for å motvirke spedalskhet. Det som er sikkert er at humlen ble nedskrevet i gamle klosterbøker så tidlig som i år 736, men det er usikkert om den virkelig ble brukt i ølproduksjon. Kvaliteten på planten har vært variabel, men etter forsking og kryssninger ble kvaliteten bare bedre. God aroma, konservering som beskyttet ølet mot infeksjon og lengre lagringstid. God sovemedisin ble det sagt, mindre fyllesyke og ellers et bedre øl. Et magisk krydret produkt som hele verden ville ha. Tyskland og Bøhmen var ledende på både humle og malt. Men på 1100-1200 tallet vet vi at det ble brukt humle i øl-produksjon, selv om noen bryggere kunne bruke andre urter. I Norge brukte de einer, reinalåg og pors i ølet før humlen kom. På den tiden brygget
de etter enkle metoder som noen bryggerier i Belgia gjør dag.
*
RENHETSLOVEN-Til toppen av siden-
Renhetsloven ble innført i Tyskland, (Bayeren) i 1516 som det første land i verden. Mange land fulgte denne loven, også Norge innførte den i 1913. Loven sier at ølet skal brygges på; bygg, humle og vann. Gjær var ikke nevnt p.g.a. «datidens gjær», var villgjær som allerede var på kornet. Loven var for å beskytte statsmakten og bryggeriene, og for å innkreve skatter. Tyskland måtte gi opp loven i 1988 da EU domstolen overprøvde den med en annen lov for «fri flyt av varer og tjenester.»
*
INDUSTRIREVOLUSJONEN-Til toppen av siden-
Tyskerene og Bøhmerne var kjent for å produsere kvalitetsøl. De så på ølet som et seriøst håndtverk. Dette ville også andre land være med på. Etter 1842 begynte det å gro opp ølbryggerier i Mellom- og Nord-Europa, takket være det tysktalende Bøhmen og byen Pilsen i Tsjekkia. Det ble stor etterspørsel og ekspansjon i markedet. Byen ble siden kjent for sitt undergjærede krystallyse øl. Àrsaken kan forklares med strenge kontroller, bruk av god humle, en god vannkvalitet, kvalitetsmal, og ikke minst kom det førsteklasses glassproduksjon derfra. De som ville gjøre <Big business» kom til området for å kjøpe alt fra malt, humle, gjær, og glass. Alle ville brygge dette ølet. Selv om det ble utviklet på nær samme lest, ble smaken annerledes på de forskjellige steder og land.
*
GJÆRSOPPEN DANSER-Til toppen av siden-
I følge en av våre fremste ølskribenter Øystein Øistå, har en japansk ølbrygger utviklet en teori om at klassisk musikk påvirker gjærsoppen,slik at den stortrives. Det vi vet idag for å brygge godt øl, må det til vann, malt, humle, men viktigst er en god gjærsoppfamilie. Når kornet er ferdig maltet og sukkret er frigjort, reagerer gjæret, og omdanner sukkert til alkohol. (sukkret kommer fra stivelsen i kornet). Før år 1750 ble det kun brygget overgjæret øl. Men med falske gjærpartikler i lufta om sommeren, ble det vanskelig å produsere øl. Utviklingen gikk heldigvis videre. Man fikk
bedre gjærfamilie, takket være mange gode gjærforskere, og ikke minst herr Pasteur som forsto hvordan gjærsoppen reagerer. Det Pasteur virkelig
fant ut var at mikroorganismer (gjær etc.) var levende vesner.
*
NORGE – EN ØLNATION-Til toppen av siden-
En annen kjent gjærsopp-intressent, var ølbryggeren Christian Schou som kom hjem fra Tyskland med gjærposen under hatten 1843. Dette satte opp ned på ølbryggingen her til lands. Ølet fikk ny smak, humlen var allerede et kjent begrep, og det fikk en ny renessanse. Bryggeriene ble større, vi hadde godt vann, vi importerte korn og humle, vi fikk smaksfullt øl. Norge var med. Det var det kjente undergjærede ølet fra Pilsen som fikk æren for det.
*
UNDER- OG OVERGJÆRET ØL-Til toppen av siden-
Forskjellen på overgjæret og undergjæret øl, kan beskrives slik: Overgjæring er når gjæringen har en temperatur på 15-20 C, og gjærsoppen flyter opp i karet, (toppgjæring). Produksjonen er ferdig på få dager, mens modningen kan ta lengere tid. Ølet får vanligvis en mer fruktpreget smak, men kan virker tungt og mettende på mørkere og urensede øltyper. Når det gjelder undergjæring, arbeider den under lavere tempraturer ca. 6-10 C og dermed mye langsommere. Gjæresoppen faller til bunns, og kalles bunngæring eller undergjæring. Disse ølsorter er ofte lette og friske å drikke. De lager også urenset øl, det får mye mere smak slik man kan opplever med overgjæret øl. Mekka for spesial produserte øltyper er ofte små bryggerier i Belgia, Tsjekkia og Tyskland. For å få en stabil og jevn kvalitet, kreves det stor nøyaktighet av bryggerimesteren. Tar vi utgangspunkt i to alkoholfrie øltyper som Borg alkoholfritt øl og vørterøl, har begge alkoholinnhold på 0, tilfører ølgjær i Vørterølen, får vi et tilnærmet bayerøl. I Borg alkoholfri, vil vi få ut anslagsvis pils. Enten vi tar for oss under- eller overgjæring og tilfører vørteren den ønskede mengde malt, humle, og gjær kan vi få forskjellige øltyper.Et annet eksempel: I kaffe å te er det store smaksvarianter, som mye brent, lite brent, fruktsmak osv. Du kan lage en sterk eller svak drikk av disse, ved å ha mere innhold, eller du kan lage den svak ved å ha mere vann. Slik er det med kornet også, du får mange ulike varianter. Men i øl har vi humlen som også gir smak. Og i tillegg gjæren som omdanner sukkret til alkoholen. Og vips så er ølet klart for den store smaksprøven.Utgangspunktet er små detaljer for å få et anneledes øl, bare prøv.
*
STORBRITANNIA OG ØLKULTUREN-Til toppen av siden-
De aller fleste bryggerier i Europa produserte undergjæret pilsnertyper og bayerøl fra Bøhmern fra ca 1850, mens det konservative Storbritania kun ville ha det ølet de alltid hadde brygget fra før, som porter, bitter, brown ale, stout osv., et overgjæret øl, flatt i lunket kjellertemperatur, men med mye smak. Lager/pilsnerølet og andre undergjærede øltyper, har først i de siste tiårene fått gjennomslag i Storbritannia.
*
TYSKLAND OG ØLKULTUREN-Til toppen av siden-
Tyskland er en av verdens største ølnasjon. Der drikkes det mest øl i Europa, 138 liter pr.inb. I Norge drikker vi 49 liter pr.inb. München og Bayern er betegnelsen for øl i Tyskland. Og i München avholdes Ølfestivalen hvert år. Det mest varierte utvalget av øl finnes i Nord -Bayern og området som heter Franken, et eldorado for ølelskere. Å beskrive øl fra dette området med få ord, er som å beskrive fransk vin med en setning. Men de fleste brygger undergjæret øl, men i mange varianter. Elva Donau renner fra nordvest i Bayern til øst-en strekning på ca. 50 mil. I dette dalføre er det rundt 250 bryggerier og mange smaker. Dette er noe annet enn vi er vant til her til lands.
*
GJENNOPPLIVING AV GAMLE ØLTRADISJONER-Til toppen av siden-
Å fremstille øl, regnes for å være vanskelig i forhold til andre alkoholholdige drikker. Det er like mye kunst som kompetanse, mens vin kan de fleste lage på kjøkknet. Heldigvis ser vi en stor gjennoppliving av de gamle øltradisjoner, noe vi kan takke mikro- og pubryggerier som startet for fult på 80-tallet. Fordelen er at de kan brygge øl i små mengder av alle slag. For tiden ser det ut til at de fleste mikrobryggerier har spesialisert seg på overgjæret spesialøl. Til og med store øl-giganter har funnet tiden inne for å se på gamle ærverdige oppskrifter, for å få nye nisjer i markedet, eller konkurrere med mikrobryggeriene. Er vi heldige får vi se Bjórrjal-øl og lyst og mørkt landsøl i butikkhyllene neste år.
*
ØLET OG FREMTIDEN-Til toppen av siden-
Norske øltradisjoner har vært hårreisende, med bryggerienes delvis lokale monopol på øl og brus. Samt myndighetenes harselering med avgifts politikken. Bokk- og sterkølet forsvant fra de demokratiske butikkhyller og inn på vinmonopolet. Det har vært vanskelig å importere øl, og nå er sterkøl-prisene sammenlignbare med vin fra polet. Har vi mislykkes med ølkulturen. Med de få bryggerier som er igjen, stiller nok mange seg det spørsmålet. Hvilken land i verden finner seg i alt dette. Tenk om Franske myndigheter hadde gjort dette med vinen, jeg bare spør. Neste utspill som står på Stortingets tegnebord er om det i hele tatt blir lov å si eller skrive ordet øl i media, og til slutt blir det vel forbudt å drikke det. Hvor vil ølet havne. Blir det EU og Sveriges forandring på avgiftspolitikken som skal bli vår redning.
*
HVOR ER DET «GODE» ØLET-Til toppen av siden-
Det brygges godt over 100 miliarder liter øl i verden, ved de ca. 5000 bryggerier som fins, fra Mack bryggeri i nord-norge til Waikato ølet produsert ved New Zealand bryggeri i sør. Det produseres ca.15 000 ølsorter, mens vi her til lands foreløpig bare har tilgang til ca. 300 ølsorter, alt fra Fredrikstadpilsen, til importerte Budweiser. À sammenligne øl er som å sammenligne en god rødvin fra Bordeaux i Frankrike, med Vermuth i Italia eller hvitvin med rødvin. Men la oss kaste oss ut i det mangfold av ølsorter som produseres i Norge. Lyse svake øltvper, ca. 4 til 5% (alk). Lager, Pilsner, : Klassisk, super-premium lys øltype, lett god duft,enkel myk smak, tør humlepreg ettersmak. Lages i mange lager og pilsvarianter, som fatøl,vårøl, sommerøl, jubileumsøl, og lyse spesialøler. God tørstedrikke i varmen, kan variere noe i smak fra bryggeri til bryggeri.(unnergjæret øltyper.) Ice ,Bright, Light, Amrikanske øltyper, lettere i smak og kalorifattig, ligner på pils i smak.(unnergjæret). Mørkere svake øltyper, ca. 4 til 5% (alk). Munchener, Oktoberøl, Bayerøl, Mørktøl, Sesongøl, Spesialøl, Classic,Jegerøl, Påskebrygg, farven er mørkere en pils. Alkoholstyrken (alk.) er lik pils. En kraftig, fyldig og maltet lagerøl type. Noen bryggeri lager ølet hele året og andre i sesonger, slik det blir gjordt under oktoberfestivalen i Tyskland og Fredrikstad. Passer utmerket til nesten all mat. (unnergjæret).
Sterke lyse øltyper.
*
GULLØL, EKSPORT, ELEFANTØL-Til toppen av siden-
I Danmark kommer det ut «sesongøl» som vaneligvis innholder mye alkoholvolum fra 9 til 11%. Dette ølet kan sammenlignes i smak med Elefantølet. Den Norske versjonen har hadt mange navn fra eksport, gulløl,sterkøl,bjór og har ca. 6 % (alk.). I Norge er det kun tilatt å selge øl som har under 7 % (alk.)..Tullete spør du meg, når øltypen kun selges på Vinmonopoletolet. Sterkøltypene er en lager (pils) type men kraftigere maltet. Personelig synes jeg de Danske bryggerier har fått lite smak ut av denne øltypen. Sterke og kraftige øltyper ca. 6 til 7% (alk.
Bokkøl,: Juleøl, desverre produseres det lite av denne øltypen her til lands, p.g.a. Norske restreksjoner og avgiftspolitikk, og selges kun på Polet. (undergjæret). Overgiærede øltyper produsert i Norge. I Norge er det kun små bryggerier eller mikrobryggerier som produserer overgjæret øl, slik som Skaal bryggeri, Lillestrøm, Glommen bryggeri på Lisleby, Fredrikstad, Studenten bryggeri på Karl Johansgt., Oslo, Oslo Mikrobryggeri på Majorstuen, Oslo, Akershus bryggeri Enebakk, og ikke minst det største av dem alle Moss Aktiebryggeri A/S og Mikrobryggeriet, begge Moss. Noen av disse bryggeriene produserer også undergjæret øl, som vanelig pils m.m. Studenten og Oslo Mikrobryggeri har mindre bryggerier inne i sin pub og selger sitt øl fra disk, og selger litt til andre resturanger. Mens de andre bryggeriene produserer for dagelivarebutikker og resturanger og litt til egent behov. Disse bryggerier kan også produserer, pils, oktoberøl, juleøl og andre øl typer på lik linje med andre store bryggerie, men de lager som oftes ølet med overgjærring.
Her er noen av produktene de overnevnte bryggerier produserer: Weissbier, Weizen, Krystallhveteøl. «Er det noe øl som kan kalles Champagne må det være Berliner Weisse» ble det sakt av Napoleons tropper, men det må være p.g.a. farven. Men det har blitt meget populært med hveteøl i de sist årene, slik som de Amrikanske øltypene er. Med en limon på toppen av flaska,tøft ikke sant. Et ok øl for tørsten sier de som har greie på det. Pale Ale. Hvis Tysklend har sin pils, har England sin Pale Ale, er sakt. Ølet var nok forløperen til pilsen i England på 1850 tallet. Navnet betyr jo bare lyst øl, men Pale Ale har nok utviklet seg annerledes enn pilsen. Navnet kan løslig bruke om nesten alt bitter øl i England. Ølet kan trykt annbefales. Brown Ale. Brunt øl, enkelt og greit høres det ut til, men det er det ikke. Dette Engelske ølet fåes i mange variasjoner. Konfektøl, Madeira, er noen ord som slenges og kommer fra patriotiske Engelsmenn. Personelig synes jeg ølet er godt, men det kommer ikke opp mot en Borg Bokk, som jeg trykt kan anbefale til all mat og gjerne sammen med bløtekake. Men prøv Bokken eller en Brown Ale, du blir garantert ikke skuffet. Porter. Noe mer typisk London øl finnes ikke. I gamle dager drakk man bare dette ølet i havneområdet i byen. Kanske derfor navnet Porter (havn).På den tiden var ølet mer maltkraftig, mer lik en tørr stout. Fremdeles er den tørr og fyldig med en smule kaffe smak. Dette ølet kan overhode ikke produseres som et undergjæret øl, det er for mye smak i det, og kan ikke oppnåes i undergjæring. Irish Stout, Imperial Stout, Men denne type øl er med stor Ø og L, og kan godt komme opp mot min personelige smak om Bokken. Noen ganger er det som å drikke fløte, men det kan du jo også bli lei av. Men en Stout istedenfor kaffe – etter maten – er bare ……godt.
Juleøl. Dette juleølet er mye lik vanlig undergjæret juleøl, men med mye smak, uvanlig vil nok de fleste si. Kirsebærøl. Et overgjæret med grunnsmaken av kirsebær. Interessant men smaker ikke øl. Ingefærøl. Jeg har ingen annen definisjon en den samme som kirsebærølet, men det er verdt å prøve.
Husk en god regel RENE glass!
Lyst øl kan tåle opptil 9 grader, mellom-mørkt øl tåler 12 grader og mørkt 12 til 15 grader
Se også vår link til:Andre gode sider om PILS